James Watt utviklet dampmaskinen på slutten av 1700-tallet og la grunnlaget for den industrielle revolusjonen, som senere førte til det moderne næringsliv og ikke minst, hvordan mat ble produsert. Fram til den industrielle revolusjonen var det nødvendig at 90% av mennesker måtte drive landbruk for å mette verdens befolkning. Dette har utviklet seg til den dag i dag der bare 2% kreves for å utføre denne jobben. (SNL, 2019) Til tross for godene ført med av denne utviklingen, har globalisering og nye landbruksmetoder ført til enorme CO2 utslipp og et kast-og-bruk samfunn, der hver nordmann kaster 42 kilo spiselig mat hvert år (Dagsavisen, 2019). Hvis samfunnet fortsetter i denne retningen er det anslått at menneskeheten vil møte den “6. Masseutryddelsen” i jordas historie (Independent, 2017).
Hva må til for å unngå en slik masseutryddelse og hvilke tiltak kan man gjøre?
Bærekraft tilknyttet matproduksjon handler om mer enn bare CO2. Bærekraftig matproduksjon er å dekke behovene for dagens generasjoner, samtidig som man sørger for at framtidige generasjoner har tilstrekkelige muligheter. Landbruket står for 15% av klimagassutslippene (Landbruk.no, 2019). Klimagassutslipp er derimot ikke de eneste konsekvensene av moderne landbruk der så mye som 20% av landbruksområdene i verden ikke lengre er dyrkbare grunnet monokulturer av planter og overdreven dyrking av jorda (Jonathan Watts, 2019). Et Bærekraftig matproduksjon handler dermed både om å redusere CO2 utslipp og å opprettholde jordas helse.
Fremtiden er et lokalt landbruk. Et lokalt landbruk fører til mindre klimagassutslipp tilknyttet transport, mer lokal økonomisk vekst, men prisen er ofte relativt dyrere sammenlignet med importert mat. Prakteksempelet på de internasjonale økonomiske fordelene ved globalisering er den norske laksen som blir transportert til Kina, filetert, transportert tilbake til Norge og solgt i butikken (Ole Magnus Rapp, 2011). Dette er en situasjon der mye unødvendig CO2 blir sluppet ut, noe som klart kan forbedres ved å gjøre prosessen lokal og effektiv der man isteden fileterer fisken i Norge.
Norske produkter er foretrukket blant kunder. Norsk Laks er et eksempel på en internasjonal høyt verdsatt norsk råvare der Norge eksporterer 735 000 tonn til Europa årlig (G. H. Mollan, 2018). Nyt Norge og honning merket “ekte norsk” er flere eksempler på at kunder ønsker norske produkter og er villige til å betale ekstra for lokale råvarer. Foreløpig importeres fortsatt 60% av maten solgt i norske dagligvarebutikker (Landbruk.no, 2019). Derfor er slike trender viktige å utvikle slik at ulempene tilknyttet langreist mat blir redusert og lokale produkter blir normen i de fleste samfunn.
Et lokalt jordbruk kan bidra til en sunnere jord. Et jordbruk der avlinger er tilpasset klimaet og endres med jevne mellomrom vil føre til at jordas næringsinnhold ikke vil miste for mye av et bestemt næringsstoff. For eksempel er rosenkål en plante som trenger mye nitrogen, og bør derfor etterfølges med en plante som ikke krever mye nitrogen slik at jorda igjen kan stabilisere seg.
Matavfall har et større CO2 utslipp enn plastemballasje. Kampen mot engangsplast og plastavfall er en aktuell sak innenfor miljøbevegelsen, der EU tidlig i 2019 satte forbud mot engangsplast (Naturvernforbundet, 2019). Overraskende er matavfall et større problem enn plastavfall målt på utslipp av CO2. Dette er fordi hver nordman kaster matavfall tilsvarende 120 kilo CO2 ekvivalenter, noe som er 3 ganger så mye CO2 utslippet tilknyttet plastavfall. (Dagsavisen, 2019) Dermed har redusering av matavfall et stort forbedringspotensiale og kan bidra stort til redusering av CO2-utslipp.
Nye teknologier kan være med på å forminske matavfall. Enzymatisk hydrolyse er en prosess som kan brukes for å foredle beinrester til hydrolyserte proteiner, fett og sedimenter. Et samarbeidsprosjekt mellom norske bedrifter kalt Bioco utvikler denne teknologien og planlegger å bruke den på kyllingbein for å hente ut proteiner som deretter blir brukt til produksjon av dyrefor. Bioco anslår at det er en internasjonal etterspørsel for slike produktet som kan dekkes av slike teknologiske innovasjoner (Landbruk.no, 2019).
Credo er en restaurant som nylig har fått Bærekraftsprisen og én Michelin-stjerne for sin måte å drive restaurant på. Heidi Bjerkan, eieren av Credo, samarbeider med flere gårder i Trøndelag, der jorda og dyra står i sentrum og mat er biproduktet (Marianne Tønset, 2019). Dette er bra både for de sosiale forholdene, økonomien og miljøet i samfunnet, der samarbeid og økonomisk vekst med et fokus på bærekraft skjer blant norske bedrifter. Råvarene Credo foredler kommer enten fra de tidligere nevnte gårdene eller Credos hage, der grønnsaker og urter dyrkes i egen kompost. Dette reduserer CO2-utslipp betraktelig og er med å bevare jordsmonnet.
Credo tar i bruk tradisjonelle metoder for å redusere avfall. Før kjøleskaps- og fryseteknologi var tilgjengelig, måtte mennesker ty til andre metoder for bevaring av mat. Fermentering, salting, tørking og sylting er alle tradisjonelle metoder som Credo utnytter seg av. Disse metodene bevarer øker holdbarheten til råvarene, og til Credos fordel, er med på å produsere komplekse smaker som passer perfekt til smakfulle retter.
For å ha et bærekraftig matforbruk må man dermed fokusere på lokale råvarer for å forminske CO2-utslipp tilknyttet transport, bevare lokale råvarer og ikke minst jorda. Man må se etter produkter merket “Nyt Norge” og ellers søke lokale matvarer på matfestivaler for å støtte denne utviklingen. Bærekraftige, lokale råvarer mister derimot tittelen sin hvis mesteparten av disse blir avfall. Derfor må man også redusere avfallet ved å kaste mindre og støtte teknologisk utvikling innen feltet. Man kan også bli inspirert av Credo og bruke tradisjonelle metoder for å selv forminske matavfallet og gjøre maten mer smakfull. Hvis man tar slike valg og fortsetter utviklingen i riktig retning, kan man dermed betydelig redusere CO2-utslipp og ikke minst, ta vare på planeten.
Referanseliste:
Landbruk.no (2019) Hva er egentlig bærekraftig matproduksjon, hentet den 03.06.19 fra https://www.landbruk.no/biookonomi/hva-er-egentlig-baerekraftig-matproduksjon/
Landbruk.no (2019) Mange forbrukere tror de kjøper norsk mat, hentet den 03.06.19 fra https://www.landbruk.no/biookonomi/mange-forbrukere-tror-de-kjoper-norsk-mat/
Landbruk.no (2019) Landbruksroboten Thorvald er et våpen mot importen, hentet den 03.06.19 fra https://www.landbruk.no/biookonomi/landbruksroboten-thorvald-er-et-vapen-mot-importen/
Landbruk.no (2017) Norske fjørfe bein kan bli en del av milliardmarked ,Hentet den 03.06.19 fra https://www.landbruk.no/biookonomi/norske-kyllingbeinbli-en-del-av-et-milliardmarked/
Landbruk.no (2019) 7 grunner til at norsk landbruk kan vise vei i sirkulærøkonomien, Hentet den 03.06.19 fra https://www.landbruk.no/biookonomi/7-grunner-til-at-norsk-landbruk-kan-vise-vei-i-sirkulaerokonomien/
SNL (2019) Jordbruk i Norge, Hentet den 04.06.19 fra https://snl.no/jordbruk_i_Norge
SNL (2019) Jordbruk, Hentet den 04.06.19 fra https://snl.no/jordbruk
Marianne Tønsett (2019) Heidis stjerneprodusenter, hentet den 06.06.19 fra https://www.adressa.no/pluss/okonomi/2019/02/22/Heidis-stjerneprodusenter-18526870.ece
Jonathan Watts (2019) World’s food supply under ‘severe threat’ from loss of biodiversity, hentet den 04.06.19 fra https://www.theguardian.com/global-development/2019/feb/21/worlds-food-supply-under-severe-threat-from-loss-of-biodiversity
Dagsavisen (2018) Matavfall er et større miljøproblem enn plast, hentet den 04.06.19 fra https://www.dagsavisen.no/innenriks/matavfall-er-et-storre-miljoproblem-enn-plast-1.1124598
Independent (2017) Industrial farming is driving the sixth mass extinction of life on Earth, says leading academic, Hentet den 04.06.19 fra https://www.independent.co.uk/environment/mass-extinction-life-on-earth-farming-industrial-agriculture-professor-raj-patel-a7914616.html
Naturvernforbundet (2019) EU forbyr engangsplast – hva nå Norge?, Hentet den 04.06.19 fra https://naturvernforbundet.no/plast/eu-forbyr-engangsplast-hva-na-norge-article38688-3932.html
Gitte Hannemann Mollan (2018) Europeere har sagt sitt om norsk laks, Hentet den 04.06.19 fra https://seafood.no/aktuelt/Fisketanker/europeere-har-sagt-sitt-om-norsk-laks/
Ole Magnus Rapp (2011) Slik reiser Laksen til Kina, hentet den 04.06.19 fra https://www.aftenposten.no/norge/i/rA0kK/Slik-reiser-laksen-Norge—Kina—Norge
Sustainable food consumption 