Torsdag ble en hektisk dag, vi ferdigstilte mye av arbeidet og alle måtte bidra med å redigere videoen. Vi mangler litt på plakatene og litt redigering, men er i rute til å gjennomføre en god bærekraftsuke. Hold øynene oppe for vår stand på fredag, den blir bra! (forhåpentligvis) 👍

James Watt utviklet dampmaskinen på slutten av 1700-tallet og la grunnlaget for den industrielle revolusjonen, som senere førte til det moderne næringsliv og ikke minst, hvordan mat ble produsert. Fram til den industrielle revolusjonen var det nødvendig at 90% av mennesker måtte drive landbruk for å mette verdens befolkning. Dette har utviklet seg til den dag i dag der bare 2% kreves for å utføre denne jobben. (SNL, 2019) Til tross for godene ført med av denne utviklingen, har globalisering og nye landbruksmetoder ført til enorme CO₂ utslipp og et kast-og-bruk samfunn, der hver nordmann kaster 42 kilo spiselig mat hvert år (Dagsavisen, 2019). Hvis samfunnet fortsetter i denne retningen er det anslått at menneskeheten vil møte den “6. Masseutryddelsen” i jordas historie (Independent, 2017).

Hva må til for å unngå en slik masseutryddelse og hvilke tiltak kan man gjøre?

Bærekraft tilknyttet matproduksjon handler om mer enn bare CO₂. Bærekraftig matproduksjon er å dekke behovene for dagens generasjoner, samtidig som man sørger for at framtidige generasjoner har tilstrekkelige muligheter. Landbruket står for 15% av klimagassutslippene (Landbruk.no, 2019). Klimagassutslipp er derimot ikke de eneste konsekvensene av moderne landbruk der så mye som 20% av landbruksområdene i verden ikke lengre er dyrkbare grunnet monokulturer av planter og overdreven dyrking av jorda (Jonathan Watts, 2019). Et Bærekraftig matproduksjon handler dermed både om å redusere CO₂ utslipp og å opprettholde jordas helse.  

Fremtiden er et lokalt landbruk. Et lokalt landbruk fører til mindre klimagassutslipp tilknyttet transport, mer lokal økonomisk vekst, men prisen er ofte relativt dyrere sammenlignet med importert mat. Prakteksempelet på de internasjonale økonomiske fordelene ved globalisering er den norske laksen som blir transportert til Kina, filetert, transportert tilbake til Norge og solgt i butikken (Ole Magnus Rapp, 2011). Dette er en situasjon der mye unødvendig CO₂ blir sluppet ut, noe som klart kan forbedres ved å gjøre prosessen lokal og effektiv der man isteden fileterer fisken i Norge.

Norske produkter er foretrukket blant kunder. Norsk Laks er et eksempel på en internasjonal høyt verdsatt norsk råvare der Norge eksporterer 735 000 tonn til Europa årlig (G. H. Mollan, 2018). Nyt Norge og honning merket “ekte norsk” er flere eksempler på at kunder ønsker norske produkter og er villige til å betale ekstra for lokale råvarer. Foreløpig importeres fortsatt 60% av maten solgt i norske dagligvarebutikker (Landbruk.no, 2019). Derfor er slike trender viktige å utvikle slik at ulempene tilknyttet langreist mat blir redusert og lokale produkter blir normen i de fleste samfunn.  

Et lokalt jordbruk kan bidra til en sunnere jord. Et jordbruk der avlinger er tilpasset klimaet og endres med jevne mellomrom vil føre til at jordas næringsinnhold ikke vil miste for mye av et bestemt næringsstoff. For eksempel er rosenkål en plante som trenger mye nitrogen, og bør derfor etterfølges med en plante som ikke krever mye nitrogen slik at jorda igjen kan stabilisere seg.

Matavfall har et større CO₂ utslipp enn plastemballasje. Kampen mot engangsplast og plastavfall er en aktuell sak innenfor miljøbevegelsen, der EU tidlig i 2019 satte forbud mot engangsplast (Naturvernforbundet, 2019). Overraskende er matavfall et større problem enn plastavfall målt på utslipp av CO₂. Dette er fordi hver nordman kaster matavfall tilsvarende 120 kilo CO₂ ekvivalenter, noe som er 3 ganger så mye CO₂ utslippet tilknyttet plastavfall. (Dagsavisen, 2019) Dermed har redusering av matavfall et stort forbedringspotensiale og kan bidra stort til redusering av CO₂-utslipp.

Nye teknologier kan være med på å forminske matavfall. Enzymatisk hydrolyse er en prosess som kan brukes for å foredle beinrester til hydrolyserte proteiner, fett og sedimenter. Et samarbeidsprosjekt mellom norske bedrifter kalt Bioco utvikler denne teknologien og planlegger å bruke den på kyllingbein for å hente ut proteiner som deretter blir brukt til produksjon av dyrefor. Bioco anslår at det er en internasjonal etterspørsel for slike produktet som kan dekkes av slike teknologiske innovasjoner (Landbruk.no, 2019).

Credo er en restaurant som nylig har fått Bærekraftsprisen og én Michelin-stjerne for sin måte å drive restaurant på. Heidi Bjerkan, eieren av Credo, samarbeider med flere gårder i Trøndelag, der jorda og dyra står i sentrum og mat er biproduktet (Marianne Tønset, 2019). Dette er bra både for de sosiale forholdene, økonomien og miljøet i samfunnet, der samarbeid og økonomisk vekst med et fokus på bærekraft skjer blant norske bedrifter. Råvarene Credo foredler kommer enten fra de tidligere nevnte gårdene eller Credos hage, der grønnsaker og urter dyrkes i egen kompost. Dette reduserer CO₂-utslipp betraktelig og er med å bevare jordsmonnet.

Credo tar i bruk tradisjonelle metoder for å redusere avfall. Før kjøleskaps- og fryseteknologi var tilgjengelig, måtte mennesker ty til andre metoder for bevaring av mat. Fermentering, salting, tørking og sylting er alle tradisjonelle metoder som Credo utnytter seg av. Disse metodene bevarer øker holdbarheten til råvarene, og til Credos fordel, er med på å produsere komplekse smaker som passer perfekt til smakfulle retter.

For å ha et bærekraftig matforbruk må man dermed fokusere på lokale råvarer for å forminske CO2-utslipp tilknyttet transport, bevare lokale råvarer og ikke minst jorda. Man må se etter produkter merket “Nyt Norge” og ellers søke lokale matvarer på matfestivaler for å støtte denne utviklingen. Bærekraftige, lokale råvarer mister derimot tittelen sin hvis mesteparten av disse blir avfall. Derfor må man også redusere avfallet ved å kaste mindre og støtte teknologisk utvikling innen feltet. Man kan også bli inspirert av Credo og bruke tradisjonelle metoder for å selv forminske matavfallet og gjøre maten mer smakfull. Hvis man tar slike valg og fortsetter utviklingen i riktig retning, kan man dermed betydelig redusere CO₂-utslipp og ikke minst, ta vare på planeten.

Referanseliste:

Landbruk.no (2019) Hva er egentlig bærekraftig matproduksjon, hentet den 03.06.19 fra https://www.landbruk.no/biookonomi/hva-er-egentlig-baerekraftig-matproduksjon/

Landbruk.no (2019) Mange forbrukere tror de kjøper norsk mat, hentet den 03.06.19 fra https://www.landbruk.no/biookonomi/mange-forbrukere-tror-de-kjoper-norsk-mat/

Landbruk.no (2019) Landbruksroboten Thorvald er et våpen mot importen, hentet den 03.06.19 fra https://www.landbruk.no/biookonomi/landbruksroboten-thorvald-er-et-vapen-mot-importen/

Landbruk.no (2017) Norske fjørfe bein kan bli en del av milliardmarked ,Hentet den 03.06.19 fra https://www.landbruk.no/biookonomi/norske-kyllingbeinbli-en-del-av-et-milliardmarked/

Landbruk.no (2019) 7 grunner til at norsk landbruk kan vise vei i sirkulærøkonomien, Hentet den 03.06.19 fra https://www.landbruk.no/biookonomi/7-grunner-til-at-norsk-landbruk-kan-vise-vei-i-sirkulaerokonomien/

SNL (2019) Jordbruk i Norge, Hentet den 04.06.19 fra https://snl.no/jordbruk_i_Norge

SNL (2019) Jordbruk, Hentet den 04.06.19 fra https://snl.no/jordbruk

Marianne Tønsett (2019) Heidis stjerneprodusenter, hentet den 06.06.19 fra https://www.adressa.no/pluss/okonomi/2019/02/22/Heidis-stjerneprodusenter-18526870.ece

Jonathan Watts (2019) World’s food supply under ‘severe threat’ from loss of biodiversity, hentet den 04.06.19 fra https://www.theguardian.com/global-development/2019/feb/21/worlds-food-supply-under-severe-threat-from-loss-of-biodiversity

Dagsavisen (2018) Matavfall er et større miljøproblem enn plast, hentet den 04.06.19 fra https://www.dagsavisen.no/innenriks/matavfall-er-et-storre-miljoproblem-enn-plast-1.1124598

Independent (2017) Industrial farming is driving the sixth mass extinction of life on Earth, says leading academic, Hentet den 04.06.19 fra https://www.independent.co.uk/environment/mass-extinction-life-on-earth-farming-industrial-agriculture-professor-raj-patel-a7914616.html

Naturvernforbundet (2019) EU forbyr engangsplast – hva nå Norge?, Hentet den 04.06.19 fra https://naturvernforbundet.no/plast/eu-forbyr-engangsplast-hva-na-norge-article38688-3932.html

Gitte Hannemann Mollan (2018) Europeere har sagt sitt om norsk laks, Hentet den 04.06.19 fra https://seafood.no/aktuelt/Fisketanker/europeere-har-sagt-sitt-om-norsk-laks/

Ole Magnus Rapp (2011) Slik reiser Laksen til Kina, hentet den 04.06.19 fra https://www.aftenposten.no/norge/i/rA0kK/Slik-reiser-laksen-Norge—Kina—Norge

Vi har intervjuet Aslaug Rustad, leder for Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Det ble dessverre ikke gjort i person, men hun svarte oss på mail. Dette er det hun skrev:

1. Hva gjør du som spesialiserer deg på kortreist/ lokal mat?

Jeg er daglig leder i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Vi jobber med å løfte omdømme for trønderske mat- og drikkespesialiteter gjennom ulike prosjekt og aktiviteter. Mest kjent er Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen. Vi jobber med omdømme av trøndersk matproduksjon gjennom Matriket Midt – se www.matriketmidt.no, i tillegg på insta og FB.

2. Hva er de miljømessige fordelene med kortreist mat?

• Å velge kortreist mat er garantien for at trøndelag fortsatt skal ha matproduksjon. Trøndelag har 23% av norges matproduksjon på land, og er den største regionen på pelagisk fisk (villfisk) og oppdrett. Fordi vi har så stor matproduksjon, så velger mange å lage matspesialiteter av volumproduktene.
• Jo oftere du velger kortreiste produkt, jo mindre er miljøbelastning gjennom transport eksempelvis. Lokalprodusert mat baserer seg på råvarer og ressurser lokalt.  

3. Hva er årsaken til at kortreist mat ofte er dyrere enn importerte varer?

• Mange produsenter av matspesialiteter har dyr produksjon. Det er dyrere å produsere bringebærsaft på flasker enn 1,5 liter coca cola. Coca Cola har lav kostnad på innsatsfaktorene sine (cola-base, vann og kullsyre) og får derfor stordriftsfordeler i sin produksjon. Hvis du skal stelle bærbuskene, plukke bærene, safte og tappe på flasker er det en mye dyrere prosess, som naturlig nok koster mer.

4. Hvordan kan kjøp av kortreist mat påvirke det lokale næringslivet?

Det styrker lokalt næringsliv og bidrar til å bevare arbeidsplasser og bosetting rundt om i Trøndelag. Effekten av dette er større enn vi tror. Bare på Trøndersk Matfestival har omsetter utstillerne samlet for 12 millioner kroner.

Vi skrev kommentaren vår til gruppe 2 den 06.06.2019. Det var en kommentar til fagartikkelen og kommentaren er som følger.

Onsdagen i bærekraftsuka ble en veldig vellykket dag for oss. Vi fikk ordnet besøket til Credo hvor vi filmet og tok bilder av hva de gjorde for å redusere matavfall. I tillegg fikk vi, mot alle odds, et kort intervju med Heidi Bjerkan-lederen for Credo. Vi stilte flere relevante spørsmål som hun svarte godt på og vi kan konkludere at Credo turen ble en stor suksess. Video av intervjuet og mer om besøket til Credo vil komme om ikke så lenge, vær tålmodige.

Vi fikk også svar på mailen vi sendte til Aslaug Rustad-lederen for Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Dessverre hadde de ikke tiden til et intervju, men vi fikk flere svar på spørsmål om kortreist/ lokal mat via mail. Fagartikkelen om problemstillingen er så si ferdig og videoen har vi kommet godt igang med, litt redigering og litt filming så blir den ferdig. Vi har en god plan for plakaten og føler oss i rute for å bli ferdig med alt til fredag.

Viktigst av alt, fortsett å følge med, fordi et detaljert innlegg om Credo-turen kommer snart.😊

Etter å snakket med Credo på telefonen fikk vi arrangert et lite besøk på Onsdag 05.06. Turen til Credo går ut på å filme og ta bilder samt finne ut mer om deres bidrag til bærekraftig matforbruk, hovedsakelig innenfor redusering av matavfall. På denne måten, altså ved å oppleve bærerkraftig matforbruk på nært hold, kan vil lære masse. Vi gleder oss!

Den andre dagen i bærekraftsuka bestod av mye arbeid og mye ble gjort, dette grunnet mange arbeidstimer. Vi startet på fagartikkelen som vi ble 80% ferdig med og startet denne bloggen. I tillegg til å kontakte sjefen for Credo kontaktet vi også en fagperson på kortreist/ lokal mat Aslaug Rustad, leder i «Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS». Vi håper å få intervjuet disse to i løpet av uken. 🤞

Flere oppdateringer vil komme.